Ikke la noen barn stå igjen – Inkluderingsvurderinger for lekeplasser
Lappset introduserer inkluderingsvurderinger for lekeplasser for å sørge for at barn med funksjonsnedsettelser kan være med på moroa
Lek er en rettighet, ikke en belønning. Alle barn skal være i stand til å delta i lek og kose seg. Det sier seg selv, ikke sant?
Lekeplassbransjen er fortsatt ikke verdens mest inkluderende. Den harde sannheten er at ikke alle barn kan dele lekeplassopplevelsen: barn med spesialbehov og funksjonsnedsettelser overlates ofte til seg selv. Lekesituasjonen er imidlertid i ferd med å bli mye mer demokratisk i fremtiden.
Lappset og den finske paralympiske komitéen har samarbeidet for å opprette inkluderingsvurderinger som informerer om inkluderings- og tilgjengelighetsfaktorene knyttet til lekeplassprodukter.
Disse rangeringene som ble lansert i forbindelse med – eller rettere sagt, integrert i – lekeplasskolleksjonen til Lappset Prime, tar for seg temaer som mobilitet, syn, hørsel, tale, intellektuelle evner og motorisk koordinasjon.
Bra design til unnsetning!
Ledende designer Kajsa Mayrhofer sier at Lappset startet utviklingen av inkluderingsvurderingene allerede for 2,5 år siden, samtidig som de følte byrden av et stort ansvar. Med inkluderingsvurderingene ønsket Lappset å gjøre det rette for alle barn:
«Vi ønsket å ta barn på alvor og ikke ignorere noen. Vi mener at hvis noen blir utelatt, er ikke utformingen bra nok og vi må forbedre den», sier Mayrhofer. Selve ideen er enkel: universell utforming bør støtte ulike måter å bevege seg, sanse og samhandle på, samt unngå «universielle»-løsninger.
«Hvis det for eksempel er problemer rundt det å stå eller balansere, ønsker vi å gi skikkelig gåstøtte med produktene våre. Utformingen vår oppmuntrer til bruk av ulike deler av kroppen for å delta i lek», sier Mayrhofer, som begynte i Lappset i 2017, og som fungerer som bedriftens «portvokter» for inkludering og tilgjengelighet.
Si «nei» til hjertesorg på lekeplassen
Ifølge Mayrhofer er det ikke noe som er mer hjerteskjærende enn å planlegge en tur til en flott ny lekeplass i byen, for så å oppdage at lekemulighetene er minimale. Barn med funksjonsnedsettelser kan bli så skuffet at foreldrene automatisk unngår å gjenta en slik prøvelse.
«Frykten for en ny dårlig opplevelse er så stor at man sannsynligvis ikke vil prøve det igjen på lang tid.»
Mayrhofer påpeker at selv om barn kan bli neglisjert på en eller annen måte, har for eksempel FN gitt oss klare retningslinjer for hvordan vi kan rette opp i situasjonen.
FNs erklæring om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) anerkjenner barnets rett til «lek og fritidsaktiviteter som er tilpasset barnets alder, og til å delta fritt i kulturliv og kunst». Når man er på lekeplassen, har barn også rett til ytringsfrihet.
To born leikar på eit gyngande Lappset Prime-leikeapparat på grøn og blå flate.
Respekter alle barn
Psykisk eller fysisk funksjonshemmede barn er nevnt i erklæringen, og de skal ha «et fullverdig og anstendig liv» under forhold som «sikrer verdighet, fremmer selvhjulpenhet og legger til rette for barnets aktive deltakelse i samfunnet».
«Lek er svært viktig for alle barn, og vi må gjøre vårt ytterste for å beskytte den», mener Mayrhofer.
Det er også iverksatt forskriftstiltak for å sikre at lekeplasser er tilgjengelige og inkluderende. I Mayrhofers hjemland Sverige er det for eksempel kommet en ny lov som sier at lekeplassutstyr som brukes av skoler til en viss grad må være inkluderende.
«Kommunene, som er en viktig kundegruppe for Lappset, har i stor grad fokus på inkludering», sier hun, og påpeker at dette er en god utvikling. Den er også rettferdig siden kommunal virksomhet finansieres av den vanlige skattebetaleren.
Hvis lekeplasser betales av alle, bør alle også kunne bruke dem.»
Kropp og sinn og sanser
Behovet for å fremme inkluderende lek er altså veletablert, men hvordan fungerer disse inkluderingsvurderingene i praksis? Mayrhofer forklarer at hvert Prime-produkt vurderes fra tre perspektiver - kropp, sinn og sanser – og rangeres for inkludering og tilgjengelighet ved hjelp av vurderingssystem på 0, 1, 2, 3.
«Ingen nye Lappset-produkter vil bli utformet med null poeng», sier Mayrhofer.
Selv om alle Prime-produkter nå får karakteren «bestått» i inkludering og tilgjengelighet, stopper ikke ambisjonen der: Mayrhofer rapporterer at mange produkter har økt inkluderings- og tilgjengelighetsvurderingen med så mye som 40–70 % gjennom ulike modifikasjoner.
«Et produkt kan for eksempel vise en forbedring på 40 % i inkludering og tilgjengelighet ved hjelp av tilpasninger som ikke er særlig omfattende», sier hun. Designkvalitet handler ofte om detaljene, og det gjelder også her.
Likevel er en inkluderings- og tilgjengelighetsvurdering på over 90 svært vanskelig å oppnå, selv for den neste generasjonen av Prime-produktfamilien. «Vi har bare tre eller fire produkter som får den vurderingen.»
Forankret i virkeligheten, styrt av lidenskap
Det var en krevende oppgave å sette sammen pakken med inkluderingsvurderinger. Allerede i starten av prosjektet erkjente Lappset at temaet i seg selv er følsomt. Samtidig som de imøtekommer én gruppe barn med spesielle behov, kan en annen gruppe føle seg oversett. Løsningen: ta for seg problemet som et designproblem, få faktaene og overdøv støyen.
«Når man modellerer det som en designprosess, blir utfordringene lettere å diskutere, og vi kan komme oss litt videre», sier Mayrhofer.
Mayrhofer erkjente at prosjektet var svært ambisiøst, og begynte å samle referansepunkter og opprett konsepter hun nå kaller «luftige» for å få ballen til å rulle for alvor. Hun fant ut at språkrelaterte problemer, ADHD og autisme er de vanligste funksjonsnedsettelsene barn opplever i dag.
«Til sammenligning er det ikke så mange barn i rullestol eller som lider av synshemminger. Men samlet sett er det et stort mangfold av ulike funksjonshemminger som påvirker barn i dag.»
Vær praktisk
Hvordan bygger man da en lekeplass som imøtekommer alles spesialbehov? Det finnes riktignok ingen magisk løsning, men underveis oppdaget Mayrhofer mange funksjoner som fungerer. Hun innså at jo mer konkret løsningen var, desto bedre:
«Vi fant for eksempel ut at det å legge til håndtak på lekeplassutstyr hjelper de med balanse- eller koordinasjonsvansker. I stedet for å ha fire håndtak, kan man bare sette inn åtte, hvis det gir rom for lek for alle.»
En annen designperle: når det er en struktur over flere etasjer, fjern etasjer og installer nett. På denne måten kan de som er på bakkenivå se hva som skjer over dem – og til og med delta, ettersom nett gjør det mulig å gi hverandre gjenstander eller leke sisten.
«Det å erstatte gulv med nett gir leken en helt ny dimensjon.»
Styrk kommunikasjonen!
På samme måte forbedres lekekvaliteten på lekeplasser for mange barn ved å legge til kommunikasjonsskilt. De med hørselshemminger kan gjøre seg kjent med skiltene, men de er like nyttige for barn som har vansker med kommunikasjon og forståelse.
«Kommunikasjonsrelaterte svekkelser er tross alt den vanligste formen for barns svekkelse i her Norden», sier Mayrhofer.
Barna kan kommunisere med skiltene, og gi andre beskjed når de vil leke alene eller be et annet barn om å leke med seg.
«Etter hvert som barna forstår hverandre bedre, minsker dette konflikter på lekeplassen.»
Presser på for best mulig utfall
Kajsa Mayrhofer og teamet hennes har helt klart oppnådd en bemerkelsesverdig bragd. Hun beskriver inkluderingsvurderingene for et «stort eksperiment» og er takknemlig for å ha stor frihet til å operere innenfor produktuniverset til Lappset.
«Vi hadde mye innflytelse til å virkelig presse designet igjennom.»
Mayrhofer erkjenner at systemet for inkluderingsvurderinger bare er starten på en lang reise, samt at systemet sannsynligvis vil utvides i fremtiden.
«Men vi må virkelig engasjere oss i denne diskusjonen og prøve å utforme lekeplasser som er gøy for alle», sier hun.
Mayrhofer oppfordrer hele lekeplassbransjen til å bli med i inkluderingsbevegelsen.
«La oss ikke snakke om en trend. La oss snakke om en helt ny retning som gagner oss alle.»