Inkluderende design er et godt utgangspunkt for planlegging
På en tilgjengelig lekeplass kan alle leke, trene og nyte friluftslivet like mye. Tilgjengelige lekeplasser krever nøye planlegging, og å ta hensyn til mangfoldet og de ulike behovene til voksne og barn som bruker stedet.
Å forstå brukerbehov er nøkkelen til å planlegg en inkluderende lekeplass
Mennesker med nedsatte funksjonelle og fysiske evner viser til mennesker hvis evne til å bevege seg, fungere, orientere seg eller kommunisere er permanent eller midlertidig begrenset på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Nedsatte funksjonsevner kan variere fra små til alvorlige.
Mennesker med nedsatte fysiske evner inkluderer:
- svaksynte og blinde
- døve, hørselshemmede og personer med flere nedsatte sensoriske evner
- personer med ulike fysiske begrensninger, hvis funksjonsevne er nedsatt på grunn av for eksempel muskel- og skjelettlidelser, revmatisk sykdom, cerebral parese, muskelsykdom eller kortvoksthet
- mennesker med nedsatte intellektuelle og utviklingsevner. Nedsatte intellektuelle og utviklingsevner er ofte forbundet med nedsatte flerfunksjons- og fysiske funksjonsevner, og nedsatt syn og hørsel, noe som gjør orientering, forståelse og kommunikasjon vanskelig.
Rundt 16 % av den globale befolkningen lider av ulike typer nedsatte fysiske og funksjonsevner, noe som gjør dem til en ikke ubetydelig minoritet: For rundt hver femte person er tilgjengelighet svært viktig.
Inkluderende design bidrar til å skape lekeplasser som passer for alle
Tilgjengelighet har lenge vært en snakkis. Internasjonalt brukes ofte uttrykkene design for alle og inkluderende design i sammenheng med temaet. Begge begrepene viser til strategier og tiltak som brukes for å fremme brukervennlighet og tilgjengelighet for alle brukere. Ett av prinsippene for disse tilnærmingene er å inkludere ulike brukere i alle stadier av planleggingen.
Målet er å tilby alle mennesker like muligheter til å delta i samfunnet på alle nivåer gjennom inkluderende design.
Det er viktig å ta inkluderende design i betraktning ved valg av lekeplassutstyr. Hele lekeplassen og alt utstyret skal være tilgjengelig for alle brukere. Det er imidlertid ikke nok å vurdere tilgjengelighet og inkludering i forbindelse med enkeltutstyr; inkluderende design må følges i den overordnede planen for lekeplassen.
Inkluderende lekeplass i Lerum i Sverige
Innslag av lekeplasser og lekeapparater utformet for alle
Når man skal utforme en lekeplass for alle, er det viktig å tenke på hvordan mennesker med ulike begrensninger kan bruke lekeplassen på egen hånd. Følgende beste praksis bør tas i betraktning under planleggingen.
1. Tilstrekkelig med farge- og nyansekontraster
Lekeutstyr bør finnes i ulike farger og nyanser. Det er viktig at kontrasten mellom utstyret og bakgrunnen er god. Hvis for eksempel et produkt plasseres ved siden av en grønn busk, bør personer med nedsatt syn også kunne skille det fra busken.
Bakken (sikkerhetsoverflaten) under utstyret, samt passasjene, bør også ha kontrastnyanser i forhold til resten av området. En sone med nyansekontraster rundt utstyret forteller også personer med nedsatt syn at produktene er i nærheten.
Alle produktdelene skal også være enkle å skille. For eksempel skal nyansekontrasten mellom støttestengene og resten av produktet være fremtredende.
2. God belysning
Lekeplasser og utstyrsområder bør være godt opplyst.
3. Passasjer og deres materialer
Lekeplassenes passasjeoverflate skal være hard, jevn og sklisikker, og den skal skille seg ut fra omgivelsene gjennom sine nyanser og/eller materielle kontraster. Passasjer bør være brede nok for fri ferdsel med rullestol og annet hjelpeutstyr. For å lette ferdselen er rekkverk ved gangene en god idé. Passasjene bør også være godt opplyst.
4. Ramper
Eventuelle ramper i passasjene bør ha tilstrekkelig lav helling, helst ikke mer enn 6 % helling. Hvis det er mulig å skli av rampen, bør rampen utstyres med forhøyede kanter.
5. Seter, bord og plattformer
En lekeplass bør ha sitteplasser i ulike høyder, med ryggstøtte og armlener, noe for mennesker i alle aldre og høyder.
6. Lekeutstyr
Sklier skal være brede nok til at en foresatt eller assistent kan følge en funksjonshemmet person. Lekehus skal være tilgjengelig for rullestolbrukere. Synligheten til det første trinnet i hvert produkt bør forbedres med kontrastfarger og belysning.
7. Støttestenger
Mange produkter er utstyrt med stenger, som kan brukes som støtte (trinn, klatrestativ) eller som håndtak å holde i for å holde seg på utstyret (karuseller). For at et barn skal kunne få et solid grep om en stang, bør den være smal nok til en barnehånd.
8. Instruksjoner
En lekeplass bør ha instruksjoner, disse kan være visuelle, lydlige eller taktile. Instruksjonene skal være for alle mennesker med nedsatte funksjonsevner, og de skal forklare hva lekeplassen tilbyr og hvor passasjene befinner seg. Taktile instruksjoner, med pregede elementer og blindeskrift, bør være tilgjengelig for personer med nedsatt syn.
Inkluderende lekeplass med en Sona i Nederland
Utforming for lykke
Når vi snakker om tilgjengelighet og inkluderende utforming, kan vi snakke om utformingen av lykke. Det som betyr mest er den rette holdningen, en menneskelig en.
Vår fremtidige lykke og tilgjengelighet ligger i hendene på dagens designere, utviklere og entreprenører.
Byggefagfolk er i en nøkkelposisjon når det gjelder å forme folks lykke og skape likeverd i hverdagen, så vel som på lekeplassene. Dette prosjektet med å skape lykke er et der alle bør delta.
Terhi Tamminen
Terhi Tamminen er en leder innen designbransjen som fortsetter å gjøre store fremskritt i å fremme tilgjengelige byggeløsninger for både designere og arkitekter. Hun var den første til å uteksamineres fra International Design Business Management-programmet, der hun fikk sin Master of Business Economics-grad. Siden den gang har hun jobbet i flere designfremmende salgs-, markedsførings- og kommunikasjonsstillinger. I tillegg til forretningssansen er Terhi også utdannet tilgjengelighetsinspektør. Hennes ekspertise innen tilgjengelighet har gjort henne til en uvurderlig ressurs for EIDD-styret ved Design for All Europe, der hun for tiden fungerer som nestleder. I tillegg til dette er Terhi også entreprenør i Avaava og Karanttia og jobber som direktør for forretningsdrift i stor-Helsingfors.